Ultralyd uke 19

Dagen kom da vi skulle på ultralyd 22.august. Vi var utrolig spente og viste ikke helt hvordan vi skulle forestille oss situasjonen. Dette er jo tross alt vår aller første gang.

Vi ankom sykehuset (Ullevål) og satt på venterommet og var litt nervøse. Kom alt til å være bra med babyen? Får vi vite kjønnet? Hvordan blir opplevelsen?

Jordmor kom ut og hentet oss. Det var et ganske lite rom vi gikk inn på, men jeg la merke til ultralyd apparatet med en gang. Det var akkurat som jeg hadde sett på TV. Jordmor tittet litt på helsekortet mitt, noterte litt, før hun sa: "Da setter vi i gang".

Jeg la meg på "benken" og rullet opp t-skjorta. Magen ble smurt inn med masse gele før hun begynte å dra instrumentet over magen min. Vi tittet spent på skjermen som hang på veggen.

Der var det! Vi kunne se at det var en baby der. Vår lille baby:) Det hele var helt fantastisk. Nesten vanskelig å forstå. Vi satt begge med et smil fra øre til øre og store øyne gjennom hele undersøkelsen. Jordmor tok oss nøye gjenneom alle organer og forklarte alt. Vi sa at vi ønsket å vite kjønnet hvis dette var mulig. Hun dro instrumentet over magen til hun fant det hun lette etter, "der!", sa hun. En liten pung, hehe....vi så det tydelig, vi oxo....så viste hun oss urinrøret og bekreftet at vi skal få en liten gutt.

Øynene til Kenneth lyste opp:) Hans ønske var oppfylt. Jeg hadde hatt på følelsen at det ville bli en gutt og var innstilt på det. Men da jeg så ansiktet til Kenneth lyse, inne på dette mørke, lille rommet...da viste jeg at det ikke kunne bli bedre. Jeg var glad det var en gutt. Følelsen av å se Kenneth sitt ansikt på dette tidspunkt, kan ikke beskrives med ord, men det var en av de beste opplevelsene jeg har hatt.

Og da vi spurte om alt så greit ut svarte hun: "alt jeg kan se, ser bra ut".
Så fantastisk! Vi skal få en frisk, liten gutt:)

Nå gleder vi oss virkelig. Den nye terminen ble 16.januar. Altså flyttet 3 dager tilbake.

Da vi kom ut sa jeg til Kenneth: "Nå må vi huske på å takke Gud for et friskt barn." Og da sa Kenneth: "Ja, jeg har allerede gjort det mange ganger". En varm følelse fløt gjennom hele kroppen:) Kenneth er like lykkelig som meg.

"Dear Lord! I want to thank you again for blessing us with a healty, little boy. And for making Kenneth so happy. We are forever greatful."

My sister left me....not really..

My little sister(17) left on thuesday. She'll be staying in North Dakota, USA for a whole school year. Yes, I'm very sad, because I can't hug her anytime I want, but I really wanted this for her and I know she'll have the time of her life.

I just got the message that she had a safe flight over there and the family welcomed her with open arms:) She has informed me that it's the cosiest place she'd ever seen. Oh, boy, am I jealous. I love to travel myself, especially in the USA, and I'm green with envy at the moment, hahaha...But I've done my share of traveling for now and it really is Linda's turn. I have a baby on the way to take care of.

I didn't get to go to the airport to send her off because I had to work:( It was so sad to think about...yes, there were tears...pregnant people tend to get emotional and I'm no exeption. My sister, Linda, is one of the most special people in the whole world, and I'm sure she'll make her host family just as proud as she always makes me.

But this is for you, Linda..
Plz, make sure you stay close to God. Keep praying and really get to know him. I promise you, he'll keep you safe, strengthen you in any challenge you might meet, help you with anything you ask him to help you with. You will have a richer life, a more meaningful life. And always be thankful to him. You and I both know that he is the reason you are where you are right now. It's the power of prayer, baby...don't you ever underestamate it. You've seen it work!

Anyway, I'm at work and need to be working, hahaha....

Miss you, sis!

Later

Tiden går

Da er jeg 17 uker og 1 dag på vei i mitt aller første svangerskap. Det er utrolig spennende og jeg merker at ting forandrer seg. Nå har magen begynt å stikke frem og man kan faktisk se at jeg er gravid, endelig! Jeg har gått å følt meg "lubben" frem til nå. Men nå strutter jeg stolt med magen og føler meg heldigere enn de fleste:)

Det er under to uker til vi skal på ultralyd, den 22.august. Tenk å få se den lille babyen min... gleder meg kollosalt! Et nytt liv, en ny tilværelse, en familie på 3 + hund. Dette er det som venter meg. Forløpig termin er 19.januar-07, men den blir nok flyttet litt på ultralyd, har jeg hørt.

Jeg kan liksom ikke helt fatte det. Vi hadde jo ikke helt planlagt dette enda, skulle jo vente et par år til. Men alt jeg kan si er at vi er skyldige begge to og angrer ikke, med tanke på hva som venter oss. Vi vet at Gud er med oss og han har betrygget meg om at dette skal gå bra.
Gud ville nok sikkert at vi skulle ventet et par år, han også, men han svikter oss ikke av den grunn. Vi har jo heldigvis ting i orden. Leilighet, forlovelse, jobb (Kenneth er på attføring med ryggen, men får jobb etterhvert). Vi har bodd sammen i to år og kjenner hverandre godt. Jeg frykter ingen ting. "I can do all things through Christ who strenghtens me."( Phil. 4:13).

"Thank you, Lord, for always being here for me, even when I do wrong. Thank you for your forgiveness and comfort. Thank you for your guideance and protection. Thank you for your love and your many blessings. I am forever greatfull! Use me in any way possible to serve you.
Amen"