Tiden går

Da er jeg 17 uker og 1 dag på vei i mitt aller første svangerskap. Det er utrolig spennende og jeg merker at ting forandrer seg. Nå har magen begynt å stikke frem og man kan faktisk se at jeg er gravid, endelig! Jeg har gått å følt meg "lubben" frem til nå. Men nå strutter jeg stolt med magen og føler meg heldigere enn de fleste:)

Det er under to uker til vi skal på ultralyd, den 22.august. Tenk å få se den lille babyen min... gleder meg kollosalt! Et nytt liv, en ny tilværelse, en familie på 3 + hund. Dette er det som venter meg. Forløpig termin er 19.januar-07, men den blir nok flyttet litt på ultralyd, har jeg hørt.

Jeg kan liksom ikke helt fatte det. Vi hadde jo ikke helt planlagt dette enda, skulle jo vente et par år til. Men alt jeg kan si er at vi er skyldige begge to og angrer ikke, med tanke på hva som venter oss. Vi vet at Gud er med oss og han har betrygget meg om at dette skal gå bra.
Gud ville nok sikkert at vi skulle ventet et par år, han også, men han svikter oss ikke av den grunn. Vi har jo heldigvis ting i orden. Leilighet, forlovelse, jobb (Kenneth er på attføring med ryggen, men får jobb etterhvert). Vi har bodd sammen i to år og kjenner hverandre godt. Jeg frykter ingen ting. "I can do all things through Christ who strenghtens me."( Phil. 4:13).

"Thank you, Lord, for always being here for me, even when I do wrong. Thank you for your forgiveness and comfort. Thank you for your guideance and protection. Thank you for your love and your many blessings. I am forever greatfull! Use me in any way possible to serve you.
Amen"